شمارهٔ ۷۶

رباعیات

عاقل به چه امید درین شوم سرای
بر دولت او دل نهد از بهر خدای

چون راست که خواهد که نشیند از پای
گیرد اجلش دست که بالا بنمای.

{{ errBoot }}
{{ err }}

دیوان

{{ metaLine }}

موردی نیست.

{{ initial(poet.nickname || poet.name) }}

{{ poet.nickname || poet.name }}

{{ poet.poem_count }}

{{ catTitle }}

{{ total }} · {{ coupletTotal }}

خالی است.

{{ poem.poet_nickname }}

{{ poem.title }}

{{ poem.category_title }}

{{ line }}

{{ poem.plain_text }}